|
Snåsafjella 2005
Grønningen, Langvannet, Rørtjønna, Angeltjønna, Gjevsjøen, Holderen, Skjelbreien, Grønningen. |
Innledning |
Årets tur går i samme spor som 2002 turen. Grunnen til dette er at vi ønsker en direkte sammenligning av de to turene. Sist sleit vi litt for mye på grunn av elementære småfeil. Vi håper vi har fått luket ut disse og får en litt letter tur denne gangen.
I 2002 var tonen at ”vi skal jo på kanotur, det gjør ikke noe om vi tar med litt mye saker og ikke pakker så godt”. Det straffet seg på bærestrekkene. I tillegg var kanoen vi lånte ikke av de letteste. Denne gangen skal vi pakke bedre og lettere og vi kommer til å bruke Prospectoren som er både lettere å hurtigere på vannet. I tillegg kommer vi til å starte padlingen mye tidligere på første dag. Til sammen håper vi at dette gjør at vi får en behageligere tur og anledning til å fiske og utforske området litt mer.
|
Planlegging
|
Siden vi har padlet ruten før mener vi at vi vet nok til å konsentrere oss om andre ting enn kartet. Forrige gang studerte vi høyder og terreng nøye på forhånd. Det resulterte i at vi padlet motsatt vei av det vi opprinnelig hadde lest om og planlagt, noe vi ikke angret på. Nå vet vi hvor det er fine leirplasser og vi vet om strekkene vi må forbi for å finne leirplass og ikke minst vi vet om bærestrekkene.
I 2003 hadde vi to overnattinger, denne gangen planla vi tre. Vi ville fiske litt underveis og kanskje utforske området litt mer enn sist. |
Utstyr:
- Prospectoren er en utmerket kano for denne type turer, men det er første gangen på ”langtur” så vi er spente, blant annet på vekten 35kg, på bæreetappene.
- To selvlagete årer.
- Tremannstelt, selv om vi bare er to velger vi litt mer vekt for å få økt komfort. Teltet har også en stor åpning så en kan sitte ”ute” selv om det regner litt.
- Soveposer og selvoppblåsbare liggeunderlag. Igjen litt mer vekt og økt komfort.
- Trangia stormkjøkken, med gassbrenner.
- Pressenning for tildekking i kanoen hvis det blir nødvendig og for å kunne lage en ”gapahuk” mot vind og vær i leiren. Tau nok til å dekke begge behov. I tillegg brukes tauet ved fløting/ draing av kanoen.
- Fiskeutstyr. Vi kommer til å ta med et par haspelstenger i tillegg til fluestang. Det blir dorging etter kanoen på transportetappene og vi satser på minst ett fiskemåltid.
- Vanntette poser til alt som skal være tørt.
|
Mat
- To gode solide middager som dem vi hadde sist. Biff med poteter og grønnsaker (halvkokte hjemmefra) og gulashpose med corned beef og resten av grønnsakene. Real turmat eller lignende i reserve hvis vi ikke skulle få noe fisk til den tredje middagen.
- Knekkebrød, pannekakemiks, litt bacon, tubeoster, bringebærsyltetøy.
- Bixit kjeks og GORP, nøtteblanding til mellommåltider. (Good old Raisins and Peanuts)
- Iste i poser, kaffe (nok denne gangen), og så må vi vel ha en liten skvett av noe som varmer litt ekstra om kvelden.
- Noen krydderier til både kjøtt og fisk.
|
Klær og sko
- Vindtett, vanntett, pustende jakke og bukse på når vi starter. En lettere tynnere ”leirbukse” i tillegg.
- Ull eller fleece genser, en tykkere genser i sekken
- Fjellstøvler/ marsjstøvler til bruk om dagen, et par lettere sko til å bruke i leiren.
- Ull eller microfleece undertøy, ullsokker, type Ullvang eller lignende, ett sett mer enn det man tror man kommer til å bruke
- Caps, hatt, myggnett, tynne (arbeids)hansker, solbriller
- Vadeutstyr. Dette er ekstrautstyr, men Geir har, og vi erfarte at det er greit å ha med både når man fisker og ved eventuelle vade/fløte strekk med kanoen.
|
Småting
- Plast tallerkensett. Det er hyggeligere å spise på enn papp. En liten flaske oppvaskmiddel.
- Termos, flasker til kald drikke, gjerne en som man vet, eller kan avlese, volumet på.
- Kniv, sag, liten øks,
- Myggmidler, en kombinasjon av Eurax, Wilmas og Eutan fungerer bra. Myggspiral til å ha i leiren.
- Førstehjelpsutstyr, Compeed gnagsårplaster.
- Toalettsaker for å opprettholde en viss hygiene. Toalettpapir.
|
Turen i bilder
|
 |
Pakket og klart. Vi startet hjemmefra tidligere denne gangen og etter en liten stopp i Steinkjer for å kjøpe inn film til fotoapparatet og noen andre småting la vi turen mot Grønningen. Vi var fremme i ett-tiden og var klare til å starte padlingen i halv to-tiden. |
 |
| |
 |
Det var ca 20 cm høyere vannstand denne gangen, en fordel skulle det vise seg. Bildet til høyre er fra 2002 turen, Geir og kanoen er plassert på omtrent samme sted. Legg merke til steinene som ligger ut i vannet
|
 |
| |
 |
Padleetappen inn Grønningen til Langvasselva tok ca 40 min. Vi valgte å vade opp Langvasselva. Siden det var adskillig mer vann enn sist gikk det greit.
Når vi kom opp til Langvannet hadde vi en liten pause, sekken ble lettet for et kilo (to pils), været var nydelig og padlingen fortsatte i shorts og t-skjorte. |
 |
| |
 |
Inn Langvatnet gikk padlingen i nydelig vær på blikkstille vann.
Mellom Langvatnet og Raudtjønna er det et par mindre grunne vann og en liten bæring over en terskel på ca en meter.
|
 |
| |
 |
Vi padlet inn Raudtjønna og begynte å se oss om etter leirplass for natten. Blandt annet undersøkte vi holmene midt ute i vannet
Leiren ble satt opp på et nes i enden av Raudtjønna. Litt steinete, alternativet er myr. |
 |
| |
 |
Etter utpakking og rigging av tørkesnor for fuktig utstyr, laget vi en særdeles god biffmiddag.
Ut over kvelden ble knottplagen bare verre og verre. Vi måtte gå en tur for å komme unna. |
 |
| |
 |
Senere på kvelden prøvde Torkil å lese litt, men det var ikke lett å få til iført hansker og mygghatt.
Vi fikk med oss en fantastisk solnedgang før vi måtte kapitulere for knotten og gå til ro i teltet. |
 |
| |
 |
Bildet til venstre er tatt ca 04.30 neste morgen. Da var teltet fullt av knott og det var bare gi opp sovingen. Været var fremdeles strålende.
En time senere, etter å ha inntatt en delvis stående og delvis småspringende frokost, fremdeles ikledd myggnett, var vi klare til å fortsette turen. |
 |
| |
 |
Natur og landskap er utrolig fint.
Det er spesielt med de "hvite" strendene som strekker seg ut i vannet. Denne gangen var vannstand noe høyere enn sist så strendene ble mindre synlige.
Fra Raudtjønna og ned til Angelltjønna er det et bratt parti som må forseres. Det ble en tur med sekker og utstyr og så dra og bære kanoen i neste runde. |
 |
| |
 |
Mellom de to Angelltjønna er det en trang kanal som er padlebar når vannstanden er som i år. |
 |
| |
 |
Fra Gjevsjøen renner elva Gjevsjøstrømmen ned i Holderen. Siden vannføringen var såpass mye større i år enn sist kunne vi padle, istedet for å vade, ned de fleste strykene. Spennende med stående bølger på bortimot meteren! Spesielt siden hverken vi eller kanoen hadde vært gjennom dette før.
|
 |
| |
 |
I elveoset er det flere lave skogbevokste øyer med gyldne strender. Mange fine leirmuligheter.
Nordover fra elveoset er det en kilometerlang grus og sandstrand. |
 |
| |
 |
Vi tok oss tid til et bad. Badetemperaturen var faktisk behagelig, 440 meter over havet og med snø på fjellet i bakgrunnen. |
 |
| |
 |
Vi fortsatte nordover og passerte Holden Fjellgård med Raudfjellet i bakgrunnen. Klokken var såvidt passert middag og vi begynte å snakke om å finne leirplass.
Vi bestemte oss for å ta en matpause på en liten øy i nordenden av vannet.
Når vi vel hadde spist og pakket i kanoen igjen klarte vi å velte. Der og da bestemte vi oss for å padle tilbake til bilen og vende hjem.
Resten av turen over Skjelbreien og tilbake i Grønningen forløp uten uhell |
 |
| |
.Alt i alt en vellykket tur i fantastisk landskap. Ikke helt som planlagt men vel gjennomført. Jeg hadde aldri trodd at været kunne bli "for fint", men det var faktisk det vindstille fine været som gjorde at vi måtte rømme fra knotten.
Dette området anbefales fremdeles på det sterkeste |
| |
|
| |