De fleste kanoer er bygget med både inner og ytter stevn. På en kano har stevnene strukturell funksjon og kan i tillegg være dekorative
Kajakker er som regel bygget med et "pyntestevn", uten strukturell funksjon, som er montert for å skjule endeveden på listene og ha en dekorativ effekt.
Stevnene lages av lister som bøyes over stevnformen og limes sammen, lamineres. Det er vanlig å dampe listene for å gjøre dem mykere og mer medgjørlige før bøying. Et alternativ er å legge listene i varmt vann i et badekar eller en stor balje, et annet er å bruke en varmluftpistol. Er listene tynne nok kan de bøyes uten damping.
Det sies at 15 minutter damping pr tomme laminat- tykkelse er nok. Min anbefaling er å se an materialet og ikke minst størrelsen på ”dampboksen” og heller dampe litt lengre. Det er fort gjort at listene sprekker hvis de ikke er varme nok.
For å kunne dampe lange deler er lokket skiftet ut med en plate med hull på dette bildet, lokket nede til høyre.
Dampboks
Etter damping bøyes listene til både inner og ytterstevn over stevnformen og festes med skrutvinger i hullene i stevnformen. Det er viktig å bruke alle hullene og få jevnt press og anlegg mot stevnformen over hele listelengden. Her må det arbeides hurtig og det er en ubetinget fordel å være to. Listene skal stå i press til de er tørre. Deretter tar de av stevnformen, limes og settes i press igjen til limet er tørt.
Legg en plaststrimmel mellom lister til inner og ytterstevn så de ikke blir limt sammen. Når limet har tørket har man et innerstevn og et ytterstevn. Ytterstevnet kan settes vekk, det skal først brukes når skroget er ferdig. Det er viktig å sette ytterstevnet i spenn så det holder formen frem mot montering. Innerstevnet skal viderebehandles før listing begynner.
Min erfaring er at det er like lett å bare lage innerstevn og lime ytterstevnet på senere.
Begynn med å høvle sidene på innerstevnet ned til det er 12mm i hele lengden, samme bredde som stevnformen. Lag en strek/senterlinje på utsiden av stevnet, lag to streker parallelt med den første, 3mm på utsiden av denne. Øverste del av stevnet, altså den delen som er nærmest byggejiggen, (nederst), kan nå tilpasses.
Bruk høvel og sponhøvel til grovtilpassingen. Fintilpassingen tas med et par lister med sandpapir limt på begge sider. En vanlig list og en litt bredere, begge må være lange nok til å rekke inn forbi stasjon 2. Listene må ha not eller fjær alt etter som om det bygges med noten opp eller ned. Lim på sandpapir 60 på begge sider. For hver ny list som legges på filer man stevnet i riktig vinkel.
Mange velger å bygge opp stevnet med "skraplister" for å gjøre ferdig formingen av stevnene før listingen av skroget fortsetter. Her er de fire første listene på begge sider festet før stevnene bygges opp med skraplister. Det er en fordel å bygge opp på begge sider samtidig ellers kan listene trekke stevnet mot en side. På disse bildene er innerstevnet surret til stevnformen med streng, man kan selvfølgelig bruke skrutvinger men disse er ofte litt "i veien".
Når begge innerstevnene er formet fortsetter listingen.
Når listene er lagt opp hele stevnet skjæres, høvles og slipes listene ned så de er jevne og vinkelrette i forhold til innerstevnet. Se bilder lenger ned for å se listeleggingen.
Ytterstevnet som ble laget sammen med innerstevnet kan nå monteres på utsiden.Pass på god limkontakt mellom lister og innerstevn. Det er vanlig å gi endeveden på listene et strøk med ufortykket epoksy og lime med fortykket epoksy.
Bøyingen ble gjort ved hjelp av oppvarming med varmluft- pistol. Listene ble limt med hvitt trelim. På grunn av for lav temperatur i lokalet valgte jeg det istedetfor epoksy.
Listene ble holdt i press med lastestropper, gaffertape og tvinger til limet var tørt.
Stevnene høvles, slipes og pusses ned til de ligger an jevnt og glatt mot skroget.
Stevner i løvtre eller annet edeltre kan med fordel sluttpusses med fint sandpapir, her er det brukt 240 papir
Det kan hende at også stevnene trenger en omgang med sparkel, for eksempel hvis en ikke har fått stevnlistene til å ligge helt tett an mot innerstevn og skroglister.
Dette unngås hvis en limer stevnene med en fortykket epoksy sparkelmiks.
Siden kajakker ofte bygges uten innerstevner, må stevnstasjonenes kant skråhøvles (spisses).
Listene legges forbi stevnen og kuttes i en vinkel slik at listen fra den andre siden ligger an mot den første med god limflate. Listene vil danne en slags fingerskjøt i endene når man veksler side i den videre listingen. Bildene på listing illustrerer dette.
Det finnes mange metoder for listing av skrog. I hovedsak deles listingen inn i metoder "med" og "uten" stifter. Hver metode har sine fordeler og ulemper. Vi har valgt å bygge uten stift på disse prosjektene.
Stiftefri bygging er vanskeligere og dermed mer tidkrevende, men man unngår stiftehullene i skroget.
Lister i full lengde/ skjøting:
Lengden på disse farkostene tilsier at det kan være vanskelig å finne material til lister i full lengde, kanoen på 16 fot må ha lister på ca. 5,5m, kajakken på 18,5 fot må ha lister på over 6 m.
Det er greit å ha noen lister i full lenge å starte med for å etablere en jevn kurve. Har man ikke lange nok lister, skjøter ved å lage et skråsnitt over tykkelsen av listene, for eksempel i forholdet 1:8, og limer skjøtene sammen før listene monteres. Videre skjøting kan gjøres fortløpende under byggingen; man fester listene midlertidig fra begge ender og der listene overlapper hverandre, sager man gjennom begge med en dozuki- eller modellsag og skjøter butt i butt.
Legging av lister
De fire første granlistene 21x6mm og dekorlisten er på plass. Listene legges med "fjæra" opp så "nota" ikke skades av finervinklene. Her er det brukt både limklemmer, tvinger og maskeringstape til å holde press på listene til limet har tørket. Jeg legger like mange lister på hver side (3) for ikke å dra stevnet skeivt, og lar limet tørke før jeg fortsetter.
Stevnet bygges opp (ned mot byggejiggen) med korte lister/ fyllister.
Når man nærmer seg toppen av innerstevnet "legger" listene seg på midten mens de fremdeles er vertikale mot stevnet. Dette skaper mye vridning og spenn i listene.
Alle midler må taer i bruk for å holde listene på plass. Her er det montert lekter utvendig ved stasjon 7 og brukt kiler for å presse listene mot stasjonen.
Listene skjæres, høvles og slipes jevnt med innerstevnet.
Bunnen kan legges på flere måter.
Jeg legger en senterlist og lister utover fra denne samtidig som jeg lister innover fra utsiden. I tillegg legger jeg dekorlister av svartor/older og osp på siden av senterlisten.
Det blir lagt granlister i forlengelsen av olderlistene og granlister fra sidene mot midten.
På kajakken er det lagt dekorlist langs delelinjen mellom dekk og skrog og to lister som ligger paralellt med vannlinjen. Her må det legges inn fyllister i mellomrommet. Fyllingen starter med en list med en lang tynn spiss og går over i i gradvis kortere fyllister. Det er brukt gaffertape for å holde listene sammen.
Når man legger den første skroglista ved delelinja, bør man planlegge litt framover med tanke på listingen av dekket. Delelinjelista bør skråhøvles på undersiden (mot jigg - mot dekk). Man kan prøve å se for seg vinkelen som blir mellom skrog og dekk, og fordele graden man høvler mellom første skroglist og første dekkslist.
Det anbefales å legge listene med nota (cove) ut siden det er enklest å lage en fjær (bead) på de skrå tilpassningene.
Huskyen får lister av redwood fra reling/overgang mellom dekk og skrog og så langt inn at man nærmer seg sittebrønnen, se bilde lenger ned.
Det brukes tape, og hjelpelister stiftes fast for å holde redwoodlistene på plass.
Dette er en prosess som er lik på både kano og kajakkbygg, arbeidskrevende, men avgjørende for sluttresultatet.
Sparklingen kan gjøres både før og etter at bygget har fått et forseglingsstrøk med epoksy.
Denne gangen gjorde jeg det før forsegling og konkluderte med at det burde ha vært gjort etter eller samtidig med forsegling.
Skal man sparkle med epoksymiks før forsegling må man være meget nøye med å maskere av områder som ikke skal ha epoksy ennå. Treverket trekker til seg epoksy og får en mørkere farge dersom man ikke maskerer godt nok. Dette fremstår som skjolder i treverket senere. Omtale av sparkling kommer under kapittelet om epoksy og duk.
Høvel, planhøvel og skrape.
Elektrisk bånd, eksenter og plansliper. Slipebrett, og diverse slipeklosser.
Støvsuger er en selvfølge når man holder på med sliping.
Det er viktig at sparkelen får tilnærmet lik farge som treverket en bruker. Miksen blir som regel litt mørkere enn opprinnelig farge på pulveret. Hvetemel passer bra til granlister.
Det er en fordel å maskere områdene som skal sparkles