| Når oppsett av byggejigg og stasjoner er ferdig begynner det virkelig artige arbeidet. Man ser fremdrift fra dag til dag når
monteringen av stevner er ferdig og leggingen av lister begynner.
Vi vil ta for oss montering med og uten stifter |
| Stevner |
De aller fleste kanobyggere bruker både inner og ytter stevn. Stevnene er en forsterking av konstruksjonen foran og bak. Gilpatrick mener dette er unødvendig.
På kajakker begynner det også å bli vanligere å bygge med innerstevn, tidligere ble det som regel bygget kun med ytterstevn.
Det er vanlig å bruke hardved til stevnene, dette gir også en dekorativ effekt. |
 |
 |
Prospector, inner og ytterstevn i laminert bjørk.
|
Guillemot, ytterstevn i gråor |
 |
|
Stevnene lages av hardved. Som regel lages inner og ytterstevn som et laminat av flere tynne lister. Før bøying er det vanlig å dampe listene for å gjøre dem mykere. Minst 15 minutter damping pr tomme laminat anbefales.
Her er det 7 lister som er satt i press over stevnformen, 3x6mm til innerstevn og 4x4mm til ytterstevn. Etter at listene har tørket limes de sammen. Legg en plaststrimmel mellom lister til inner og ytterstevn så de ikke blir limt sammen. Når limet har tørket har man et innerstevn og et ytterstevn.
Ytterstevnet kan settes vekk, det skal først brukes når skroget er ferdig. Innerstevnet skal viderebehandles før listing begynner. |

|
Innerstevnet skal høvles, vinkles og tilpasses så skroglistene får best mulig anlegg. Vinkelen er variabel over hele lengden. Å gjøre dette i forkant av listingen er nesten umulig, det må gjøres etter hvert som man lister seg oppover stevnet.Innerstevnet formes ofte ved hjelp av skraplister og "spesialverktøy".
Ytterstevnet skal ha kontakt med innerstevnet og dekke listene på begge sider når det limes på.
|
|
 |
Ferdige stevner. |
 |
Listing |
|
På venstre side er de fire første granlistene og dekorlisten er lagt.
På høyre side fortsetter listingen med 21mm lister mot bunnen, og fyllister i stevnene.
Her bygges det med stiftefri metode. Det brukes finervinkler og skrutvinger, gaffertape, kiler osv. til å holde listene på plass mens limet tørker. Limet er vanlig hvitt snekkerlim.
Når man nærmer seg bunnen vil listene gradvis "legge" seg på midten mens de fremdeles er vertikale i stevnene. Dette skaper vridning og spenning i listene. Det kan være en fordel å bruke smalere lister for eksempel 15mm her.
|
 |
 |
På kajakkbygg er det vanlig å legge de første listene langs delelinjen mellom dekk og skrog og de neste vannrett (på en vannlinje). Åpningen fylles med fyllister. De første fyllistene har en lang og tynn tapering, etter hvert som en fyller blir listene kortere.
Listingen fortsette med hele lister mot bunnen samtidig med at fyllistene legges |
 |
 |
Området mellom stevnene kalles ofte fotballområdet fordi det har form som en amerikansk fotball.
Listingen av dette området kan gjøres på flere måter. På både Huskyen og denne Prospectoren vil det bli lagt lister på senterlinjen. Man kan da liste både fra midten og ut og fra utsiden og innover samtidig. |
 |
 |
Det blir ofte lagt inn dekorlister i bunnen på kajakkbygg, her er det kanoen som får lagt dekorlister.
Det blir nå lagt lister fra midten og utover.
På begge byggene gjenstår de siste listene, de såkalte fillètene. Disse vil bli felt inn til slutt for å lukke bunnen.
|
 |
 |
Skroget er lukket og på kanoen starter slipejobben.
Kajakken skal ha dekk så etter sliping av skrog må den snues og dekket legges.
|
 |
 |
Kajakken er snudd og de første relingslistene er lagt.
Mange kajakkbyggere velger å legge mer eller mindre fantasifulle mønster på dekket mens andre vil ha et enklere utseende. Petter har valgt et mønster som minner om gamle skipsdekk.
Relingslister i redwood, dekk i osp og striper i older
|
 |
Høvling, skraping og sliping,
utvendig og innvendig
|
Dette er en prosess som er lik på både kano og kajakkbygg, arbeidskrevende, men avgjørende for sluttresultatet.
Hensikten med arbeidet er å klargjøre bygget for legging av duk og epoksy.
Målet er å få en så jevn og glatt overflate som nødvendig. |
 |
Vektøyet består av skrape, diverse høvler og sponhøvel. Elektriske slipemaskiner og flere varianter av slipeklosser og slipebrett. Støvsuger er en for et viktig redskap for å holde lokalet mest mulig støvfritt.
Sponhøvel eller en annen høvel brukes ofte tidlig i prosessen. Det er viktig at høvelen ikke "hugger" på tvers av trefibrene, merkene må i tilfelle pusses vekk senere.
|
 |
 |
En god skrape er et utmerket hjelpemiddel for å ta det grøvste av limrester og ujevnheter i treverket før en begynner med sandpapir.
Grovkornet sandpapir 60 og 80 er greit for nedsliping. Etter nedsliping må treet fuktes for å reise trefibre som har lagt seg under slipingen.
Det bør brukes 120-papir etter fiberreisning.
|
 |
Selv om bildene under viser to forskjellige bygg,
illustrerer de godt forskjellene på et "råbygg" og ferdig pusset innside
|
Pussejobben er ferdig når bygget har en jevn, glatt overflate og man selv er fornøyd. |
 |
 |
 |
| |