Forberedelser

Før byggingen begynner er det en del ting som bør tenkes igjennom og forberedes.
"Mål to ganger, kutt en gang "
"Hvis du ikke har tid til å gjøre det rett første gang, når har du da tid."

Tidsforbruket vil variere sterkt fra bygger til bygger og prosjekt til prosjekt. De fleste bøker og andre kilder sier ca 200 timer på en kano, noe mindre på en kajakk. På Wabnaki og Prospector prosjektene sluttet vi å telle på 300 timer og har nok passert 350.
I dette timetallet ligger montering av byggejigg, tegning, saging og montering av stasjoner, saging, fresing og montering av lister, legging av duk utvendig og innvendig, sliping av epoksy, lakking, veving av seter, to selvlagede padleårer, og så videre.
I tillegg må en ta i betraktning tiden fra oppstart til en er ferdig. Vi trodde vi ville bruke to, tre måneder men endte opp med ca halvannet år. Vi er ikke ukjente med trearbeid noen av oss, men det dukket opp en del uforutsatte ting som var tildels tidkrevende og tildels unødvendige. Blandt annet var lokalene så kalde om vinteren at alt epoksyarbeid måtte utsettes og prosjektene sto stille i fire,fem måneder.
Jeg er overbevist om at neste prosjekt vil gå glattere og at anslaget på 200 timer vil holde. At vi har utstyr og verktøy er en ting, at vi har skaffet oss erfaring er uvurderlig. Konklusjonen må bli; sett i gang men vær realistisk og planlegg godt.

Planen fra begynnelsen av var å bygge i en garasje, men når vi bestemte oss for å bygge hver vår kano ble plassen for liten og vi måtte se oss om etter noe annet. Vi var heldige og fant et fjøs som har stått tomt i en årrekke, dette leier vi av en bekjent.
Petter bygget kajakken sin i garasjen hjemme med meget godt resultat. Loft, kjeller eller stuen er andre muligheter og hvis du ikke får kanoen ut er her en alternativ bruksmåte.
De fleste epoksytyper krever minst femten grader i luften for å herde og da kreves det isolerte lokaler hvis en skal bygge året rundt i dette landet. I tillegg er det en fordel å kunne ha et mest mulig støvfritt lokale når en lakker.
Lokalet vårt er ca 8 ganger 11 meter og det er god plass til fire, fem bygg samtidig. Vi har arbeidsbenk med permanent oppmontert sag og fres langs den ene langveggen. Høvelbenk, reolplass og en krok med møbler til å slappe av er det også.

Byggejiggen er det som på engelsk kalles strongback. Dette er rammen som bærer bygget. Det finnes i hovedsak to typer byggejigg; en utvendig stigejigg og en innvendig bjelkejigg.
Stigejiggen har fått navnet fordi den ser ut som en stige med trinn som stasjonene monteres på. Jiggen som er bygget i finer eller spon er en variant av jiggen som er bygget med vanger og trinn. Avstanden mellom trinnene representerer avstanden mellom stasjonene, vanligvis 30,5cm. Brukes både til kano og kajakkbygging.
Den innvendige bjelkejiggen brukes ved kajakkbygging. Her monteres stasjonene på en gjennomgående bjelke. Bjelken kan være en vanlig 48X98mm (2X4’) trebjelke, finerbjelke som vist på bildet eller to aluminium rettholdter som er skrudd sammen.

Valg av materialer er ikke bare et spørsmål om utseende. Materialenes egenskaper og tilgjengelighet er også viktig. Som regel ønsker man en lettest mulig farkost, i tillegg er det en forutsetning at tresorten en velger er noenlunde lett å bearbeide. Mange liker det litt rustikke preget kvist gir, mens andre ikke vil ha kvist i det hele tatt.

Amerikanerne bruker i hovedsak rødt sedertre (Western Red Cedar, WRC). Dette materialet har alle ønskede egenskaper, men er dessverre vanskelig å få tak i i Norge. Rød seder varierer mye i farge; fra lys nesten beige via rødbrun til sjokoladebrun.
Hos oss er gran det lettest tilgjengelige materiale. Gran er mulig å få tilnærmet kvistfri i lange lengder dersom det er ønsket. Gran er relativt lett på vekt, den er lett å sage, frese, høvle og slipe, og den kan bøyes uten at den sprekker. Furu har nesten de samme egenskaper, men er litt tyngre.
Gråor/ older har også de ønskede egenskaper, men det er ikke mange sagbruk som leverer løvtrevirke. Gråoren varierer også mye i farge, mørk rødbrun er mest vanlig. Leveres ofte grovskåret i tommes tykkelse, og må dimensjonshøvles før skjæring.

De fleste velger å bruke hardved til stevner, relingslister, seter, dekk og tverrstivere, både på grunn av at dette gir ekstra styrke og på grunn av den dekorative effekten. På Wabnakien er det brukt ask, og på Prospectoren er det brukt bjørk.
Mange kajakkbyggere legger inn svært dekorative kombinasjoner av forskjellige tresorter. Petter har brukt kvistfri gran og gråor.
De fleste kanoer har et enklere utseende, men det er vanlig å legge inn en dekorstripe langs sidene.

Det kan brukes både bordsag, sirkelsag eller båndsag til skjæring av listene. Det viktige er at alle listene blir samme tykkelse. Tykkelse er avgjørende for vekten på bygget. 6mm er vanligst men det bygges med lister ned i 4,5mm tykkelse. Bredden på listene har betydning for bøybarheten og for hvor mange lister som går med i bygget. Lister mellom 15 og 20mm bredde er vanlig, men det brukes ofte lister ned i 8mm der det er mest bøyning og vridning. 24mm (tommes) lister kan brukes for eksempel på sidene på en kano.

Fresing av "not og fjær", bead and cove, på listene er absolutt å anbefale. Kontaktflaten/ limflaten mellom listene blir større, og de kan legges i bue over stasjonene uten at det oppstår sprekker. Det er svært viktig å stille inn fresen rett. Bruk litt tid og noen få lister på dette.
Fresestålene er vanligvis ikke å få kjøpt i norske jernvarehandler. Våre fresestål er kjøpt fra Lee Valley Tools til en meget god pris. En skal bare huske at spennhylsen på fresen har samme dimensjon som klingen på fresestålet. 1/4 tommes klinge går ikke i 6mm spennhylse.